Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Min første dalmatiner kom i 1989. Toot's Evita var en søt og sjarmerende frøken som lærte meg mye om både lydighet, AG og bruks. Hun hadde dessverre furunkulose og ble ikke så gammel, men rakk å bestå den gamle "tjenestehundkåringen" og starte i sporklassen både etter NBF og det gamle "schaferhundprogrammet". Hun prøvde seg også i lydighetsringen, og jeg tørr påstå at sammen sto vi for en god del skikkelig underholdning!
Neste dalmatiner i huset ble Perdita's Loveme or Leaveme. Jeg lovet oppdretteren at dette skulle bli en champion av et eller annet slag, og jeg må si jeg var glad da hun utviklet seg til å bli ganske så pen! 2 år gammel var hun både norsk og svensk champion og ble årets mestvinnende unghund dalmatiner i Norge. Hun lærte meg at utstilling var skikkelig gøy!
Til tross for at hun var pen, var hun ivrig i skogen også. Vi trente spor, lydighet og AG - men siden vi slet med motivasjonen (mest jeg da) i lydighet startet vi ikke i så mange konkurranser.
Lotta hadde to kull (se egne linker) og var en fantastisk grei og ukomplisert hund å ha.
Fjellbruras Felicia "Fia" er teoretisk sett ikke min lengre, for hun solgte jeg til Siw Mortensen da hun var ca 1 år. De siste årene har hun bodd hos meg igjen. Siw skulle til USA en periode og vi skulle få passe Fia - og siden Siw bor i Kirkenes har Fia liksom bare blitt her....
Fia er en veldig ukomplisert hund å ha. Hun er ikke så modig, så hun holder seg i nærheten og var i yngre dager det perfekte følge på ridetur. Nå snur hun og rusler hjemover.... Venn med alle, både høner, kaniner, sauer og marsvin - men litt skeptisk til andre store hunder etter en negativ opplevelse for noen år siden.
Siden Fia er litt forsiktig og har søsken som har hatt litt helseproblemer har hun ikke hatt noen kull.
Familien er liksom ikke komplett uten en Perdita, så i 2005 kjøpte vi Perdita's Be my Baby. Hun er en deilig og ukomplisert hund full av personlighet. Dette er Tones hund, og hun er en skikkelig allrounder som liker seg godt på utstilling (har flere 1. premier), går spor og liker godt lydighetstrening. Agility har hun også prøvd seg på. Men fremfor alt er hun hestehund og turkompis.
Før prikkenes tid hadde jeg blandingshunden Varga (svart elghund og wippet) som ble 14 år, og både schafere, huskey, weimaraner og akita inu har holdt hus hos oss.
